Repetisjonsoppgaver side 189
1. Hva bestemte kringkastningsloven? - Kringkastningsloven er spredning av lyd og bilde til et publikum ved hjelp av radiobølger.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920 årene?
- Det var dårlig med lyd og andre effekter.
Filmet som regel bare rett fram, dårlig med kamera bevegelser.
Flertallet av filmene var fra utlandet USA.
Fortsatt stor interesse i norsk filmhistorie.
Korte og dramatiske filmer.
Den første lydfilmen kom i 1931.
3. Hva er årsaken til at det ikke ble lagt ned flere aviser i mellomkrigstiden?
- Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer.
På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.
torsdag 29. januar 2009
torsdag 22. januar 2009
Repetisjonsoppgaver s. 183
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
• Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
• På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
• 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
• Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
• Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
• Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?
• Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
• Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
• På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
• 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
• Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
• Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
• Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?
• Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
fredag 9. januar 2009
Repitisjonsoppgaver side 169
1. Ytringsfridom er retten til å gi fritt uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.
2. Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandleren Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisa her i landet.
3. Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med evne til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffihus i byene.
Arbeidsoppgaver
1. Radio
a. Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). Ved lave nivåer på inn- signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/ støy- forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy- forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM
b. Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society: A dynamical theory of the electromagnetic field, som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen før både Tesla eller Marconi, men hans apparat ser ut til å brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Også briten David Edward Hughes eksperimenterte tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender.
c. Reportasjen - Mer omfattende enn en nyhetsartikkel. En sak fra et miljø eller begivenhet beskrives fra forskjellige vinkler. Inneholder ofte flere sjangrer, for eksempel referat, intervju og nyhetsartikkel.
Nyhetsmelding – Nyhetsmeldingen er en objektiv sjanger der journalisten kortfattet forteller om noe som faktisk har hendt.
Kåseri - Kåseriet skal være underholdene, men ha en brodd, dvs at det skal være til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenke grundig over hvem det skal treffe.
Faktaprogrammer - sjanger der det blir lagt vekt på å formidle kunnskap.
Fiksjon - I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted.
Foredrag - Den viser om en har evnen til å abstrahere et stoff og klare den vanskelige overføringen av skriftlig manuskript til ledig, muntlig foredrag. Det kan lette litt på presset om foredragsholderen har noe å vise fram - en transparent, noen stikkord på tavlen, noe å dele ut.
Opplesing - er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespill – Det er noen som leser opp noe som du hører på.
Underholdningsprogram – Det kan være de har et daglig program som for eksempel ”5 på” som går på P4.
d. Jeg pleier som regel å høre på P4, Radio Norge og Radio Kristiansand. Jeg synes disse kanalene sender best musikk, derfor hører jeg på dem.
2. Podkasting:
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
Du kan blant annet bruke ulike programmer som Juice(tidligere iPod), iTunes, winamp(nyere utgaver) til å abonnere på og finne ulike Podcaster. Enkelte
nettlesere har RSS- lesere innbygd og viser lenker til filene, slik at man kan åpne de direkte, eller lagre som bokmerke eller lime det inn i favoritt spilleren. De som har slike nettlesere er for eksempel Opera, Firefox og Safari. Men det finnes også i dag et stort utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.
1. Ytringsfridom er retten til å gi fritt uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.
2. Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandleren Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisa her i landet.
3. Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med evne til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffihus i byene.
Arbeidsoppgaver
1. Radio
a. Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). Ved lave nivåer på inn- signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/ støy- forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy- forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM
b. Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society: A dynamical theory of the electromagnetic field, som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen før både Tesla eller Marconi, men hans apparat ser ut til å brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Også briten David Edward Hughes eksperimenterte tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender.
c. Reportasjen - Mer omfattende enn en nyhetsartikkel. En sak fra et miljø eller begivenhet beskrives fra forskjellige vinkler. Inneholder ofte flere sjangrer, for eksempel referat, intervju og nyhetsartikkel.
Nyhetsmelding – Nyhetsmeldingen er en objektiv sjanger der journalisten kortfattet forteller om noe som faktisk har hendt.
Kåseri - Kåseriet skal være underholdene, men ha en brodd, dvs at det skal være til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenke grundig over hvem det skal treffe.
Faktaprogrammer - sjanger der det blir lagt vekt på å formidle kunnskap.
Fiksjon - I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted.
Foredrag - Den viser om en har evnen til å abstrahere et stoff og klare den vanskelige overføringen av skriftlig manuskript til ledig, muntlig foredrag. Det kan lette litt på presset om foredragsholderen har noe å vise fram - en transparent, noen stikkord på tavlen, noe å dele ut.
Opplesing - er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespill – Det er noen som leser opp noe som du hører på.
Underholdningsprogram – Det kan være de har et daglig program som for eksempel ”5 på” som går på P4.
d. Jeg pleier som regel å høre på P4, Radio Norge og Radio Kristiansand. Jeg synes disse kanalene sender best musikk, derfor hører jeg på dem.
2. Podkasting:
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
Du kan blant annet bruke ulike programmer som Juice(tidligere iPod), iTunes, winamp(nyere utgaver) til å abonnere på og finne ulike Podcaster. Enkelte
nettlesere har RSS- lesere innbygd og viser lenker til filene, slik at man kan åpne de direkte, eller lagre som bokmerke eller lime det inn i favoritt spilleren. De som har slike nettlesere er for eksempel Opera, Firefox og Safari. Men det finnes også i dag et stort utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.
torsdag 8. januar 2009
Repitisjonsoppgaver side 165
1. Teknologisk determinisme er når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten der er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet i ca 1650. Det var i 1643 Norge fikk sitt første trykkeri.
4. De første avisene kom i ca 1605. Den nederlandske Nieuwe Tijdinghe blir regnet som den første avisen.
1. Teknologisk determinisme er når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten der er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet i ca 1650. Det var i 1643 Norge fikk sitt første trykkeri.
4. De første avisene kom i ca 1605. Den nederlandske Nieuwe Tijdinghe blir regnet som den første avisen.
tirsdag 6. januar 2009
Min personlige mediehistorie
Jeg er ikke helt sikker på hvor gammel jeg var når jeg først begynte å se på tv, men jeg tipper i 1-3 års alderen. Det jeg så på var barne-tv. Jeg hørte også på barnetimen før jeg la meg. Jeg husker at vi alltid har hatt videospiller, så jeg så nok en del filmer. Da jeg ble litt eldre begynte jeg å se mer på serier som gikk på tv. Vi har alltid hatt pc i huset, men ikke med nett. Det fikk vi ikke før jeg var ca 6 år eller noe sånt. Da jeg ble ca 12 år fikk vi bredbånd. Dvd spilleren kom også inn i huset. Det var lettere å se film, og kvaliteten var bedre. Det gikk også an å laste ned filmer, sanger og serier på nettet. Discmanen var jo populær en stund husker jeg. Jeg fikk min første mobil da jeg var 11 år. Den var uten farge. Jeg kunne sende meldinger og ringe med den, og tror kanskje det var et spill på den. Etter hvert fikk jeg en bedre mobil med farge på. Nå har jeg en med kamera, 3g, internett, gps osv. Jeg var vel 12-13 år når jeg fikk min første mp3. Etter noen år utviklet det seg til en iPod. Den var det plass til mange sanger på. Etter hvert kom det en større iPod der man kunne se filmer.
Jeg husker best når jeg fikk en mobil. Det var liksom skikkelig kult, fordi alle hadde en mobil. Det er helt utrolig hvordan mediehistorien har utviklet seg i de siste 15 årene!
Jeg er ikke helt sikker på hvor gammel jeg var når jeg først begynte å se på tv, men jeg tipper i 1-3 års alderen. Det jeg så på var barne-tv. Jeg hørte også på barnetimen før jeg la meg. Jeg husker at vi alltid har hatt videospiller, så jeg så nok en del filmer. Da jeg ble litt eldre begynte jeg å se mer på serier som gikk på tv. Vi har alltid hatt pc i huset, men ikke med nett. Det fikk vi ikke før jeg var ca 6 år eller noe sånt. Da jeg ble ca 12 år fikk vi bredbånd. Dvd spilleren kom også inn i huset. Det var lettere å se film, og kvaliteten var bedre. Det gikk også an å laste ned filmer, sanger og serier på nettet. Discmanen var jo populær en stund husker jeg. Jeg fikk min første mobil da jeg var 11 år. Den var uten farge. Jeg kunne sende meldinger og ringe med den, og tror kanskje det var et spill på den. Etter hvert fikk jeg en bedre mobil med farge på. Nå har jeg en med kamera, 3g, internett, gps osv. Jeg var vel 12-13 år når jeg fikk min første mp3. Etter noen år utviklet det seg til en iPod. Den var det plass til mange sanger på. Etter hvert kom det en større iPod der man kunne se filmer.
Jeg husker best når jeg fikk en mobil. Det var liksom skikkelig kult, fordi alle hadde en mobil. Det er helt utrolig hvordan mediehistorien har utviklet seg i de siste 15 årene!
Abonner på:
Innlegg (Atom)