Repetisjonsoppgaver side 89
1. Hva er de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet?
- Sannhetsargumentet – diskutere argumenter.
- Demokratiargumenter – alle politiske bestemmelser skal kunne diskuteres.
- Dannelsesargumentet – legger vekt på at individet utvikler seg til hva man kaller et selvstendig menneske gjennom med å delta i frie debatter og bryne meningene sine mot andre.
2. Hva er de viktigste begrensningene i ytringsfriheten?
- Personvern: injurier, privatlivets fred, personopplysninger.
- Diskriminering: rasisme seksuell legning, kjønn, religion.
- Skadelige ytringer: visse typer pornografi, volds skildring, rikets sikkerhet.
3. Hva menes med begrepet ”privatlivets fred”?
- En helt vanlig Dag blir man registrert nesten hvor hen man går. Du har rett til å ha e4t privat liv der folk ikke legger ut bilder og lignende av deg på internett.
4. Hva menes med sensitive personopplysninger?
- Det er spesielt følsomme personopplysninger, som det er viktig ikke kommer på avveie, og som må beskyttes svært godt. Slike opplysninger er:
• Rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
• At en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling
• Helseforhold
• Seksuelle forhold
• Medlemskap i fagforeninger
5. Hvordan kan personvernet trues på nett?
- Det kan trues på mange måter, gjennom små informasjonskapsler, spionprogrammer, og programmer som prøver å tappe telefonregningene dine. Det finnes programmer som sørger for at visse nettsteder popper opp uten at du har bedt om det.
6. Hva sier redaktørplakaten i forhold til mediemangfold?
- Redaktørplakaten er en avtale mellom norsk redaktørforening og norske avisers landsforening. Den slår fast at redaktøren har ansvar for avisens innhold, og at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift. Eierne ansetter redaktøren, og redaktøren skal dele avisens grunnsyn.
7. Hva er pressestøtten, og hvorfor er den viktig i forhold til mediemangfold?
- Pressestøtten er et statlig økonomisk tilskudd til visse aviser, slik at ingen aviser får monopol eller blir for dominerende.
Den gjør slik at vi får flere aviser, og ikke at de små forsvinner eller at noen har monopol.
tirsdag 17. november 2009
onsdag 4. november 2009
Digital fortelling: Gårdsbamsen av Sturla
Handlingen i denne fortellingen er om en bamse som har vært forsvunnet i 8 år. Den ble funnet i garasjen på gården, som skulle selges, til bestemora. Denne bamsen har betyd en del for fortellerpersonen, Sturla. Sturla forteller at han fikk denne bamsen av sin tante, som hadde bodd litt i India. Hvordan han fikk denne bamsen er litt spesielt; han, tanta og bestemora gikk en tur i skogen mellom noen fjellsprekker. Inni disse sprekkene gjemte tanta gaver fra India, og Sturla fikk da denne bamsen. Han er veldig knyttet til denne gården. Han feiret jul der hvert år. Men selv om den nå skal selges er han ikke fult så lei seg, fordi han har funnet bamsen sin igjen som minner han om alt det fine om gården.
Den digitale fortellingen er blitt filmet av Sturla og bamsen, der han forteller om denne bamsen. Det kommer også inn noen klipp fra da han var liten og tilbrakte tid på bestemora sin gård og noen bilder av bamsen.
Redigering er helt greit. Lagg ikke merke til noe som er kriminelt feil.
Fortellerstemmen var veldig behagelig å høre på. Lite musikk i fortellingen. Det var kun et lite klipp av musikk helt på slutten. Dette var en helt grei digital fortelling.
Her kan du se digitalfortellingen om Gårdsbamsen:
Handlingen i denne fortellingen er om en bamse som har vært forsvunnet i 8 år. Den ble funnet i garasjen på gården, som skulle selges, til bestemora. Denne bamsen har betyd en del for fortellerpersonen, Sturla. Sturla forteller at han fikk denne bamsen av sin tante, som hadde bodd litt i India. Hvordan han fikk denne bamsen er litt spesielt; han, tanta og bestemora gikk en tur i skogen mellom noen fjellsprekker. Inni disse sprekkene gjemte tanta gaver fra India, og Sturla fikk da denne bamsen. Han er veldig knyttet til denne gården. Han feiret jul der hvert år. Men selv om den nå skal selges er han ikke fult så lei seg, fordi han har funnet bamsen sin igjen som minner han om alt det fine om gården.
Den digitale fortellingen er blitt filmet av Sturla og bamsen, der han forteller om denne bamsen. Det kommer også inn noen klipp fra da han var liten og tilbrakte tid på bestemora sin gård og noen bilder av bamsen.
Redigering er helt greit. Lagg ikke merke til noe som er kriminelt feil.
Fortellerstemmen var veldig behagelig å høre på. Lite musikk i fortellingen. Det var kun et lite klipp av musikk helt på slutten. Dette var en helt grei digital fortelling.
Her kan du se digitalfortellingen om Gårdsbamsen:
mandag 2. november 2009
Opphavsrett
1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?- Tyveri av fysiske gjenstander er stjeling av en eiendom. Eks: mobil. Ulovlig kopiering av åndsverk er at du stjeler noe som noen har laget, noe mer personlig.
2. Hva er et åndsverk?- Det er det verket en eller flere har laget.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- En opphavsmann har retten til et åndsverk. Rettighetene til opphavsmannen er at det er han som har alle rettigheter til et åndsverk, det er han som bestemmer hva som skal skje med det osv. Opphavsmannen selger som regel rettighetene sine til et forlag, plateselskap eller lignende. Disse tar da vare på rettighetene.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?- Det er at du har lovt til å kopiere en kjøpt cd plate inn på data eller mp3. Du kan også låne den kjøpte cd en til en venn slik at den personen og kan gjøre det.
5. Hva er sitatrett?- Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetid er at opphavsretten her i Norge varer i 70 år etter personen som hadde opphavsrett til åndsverket dør.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?- Det finnes avtaler om lovlig kopiering, der man ikke trenger og spør rettighetshaverne. I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. --> Avtalelisens.
8. Hva er DRM?
- Det er elektronisk rettighetsbeskyttelse. Det er system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og film.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?- Kopinor er et felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt opphavsrettslig beskyttet materiale, opprettet i 1980. BONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere billedkunst. TONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere musikk.
10. Hva er clara.no?
- Det er et nettsted som er etablert av norske forvaltningsorganisasjoner. De prøver å forhindre ulovlig kopiering. På nettstedet står det litt om åndsverkloven og hva som er lov og ikke lov. Den gir også informasjon om klarering av aktuelle typer opphavsrettslig beskyttet materiale og aktuelle former for bruk.
1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?- Tyveri av fysiske gjenstander er stjeling av en eiendom. Eks: mobil. Ulovlig kopiering av åndsverk er at du stjeler noe som noen har laget, noe mer personlig.
2. Hva er et åndsverk?- Det er det verket en eller flere har laget.
3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- En opphavsmann har retten til et åndsverk. Rettighetene til opphavsmannen er at det er han som har alle rettigheter til et åndsverk, det er han som bestemmer hva som skal skje med det osv. Opphavsmannen selger som regel rettighetene sine til et forlag, plateselskap eller lignende. Disse tar da vare på rettighetene.
4. Hva menes med kopiering til privat bruk?- Det er at du har lovt til å kopiere en kjøpt cd plate inn på data eller mp3. Du kan også låne den kjøpte cd en til en venn slik at den personen og kan gjøre det.
5. Hva er sitatrett?- Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.
6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetid er at opphavsretten her i Norge varer i 70 år etter personen som hadde opphavsrett til åndsverket dør.
7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?- Det finnes avtaler om lovlig kopiering, der man ikke trenger og spør rettighetshaverne. I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. --> Avtalelisens.
8. Hva er DRM?
- Det er elektronisk rettighetsbeskyttelse. Det er system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og film.
9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?- Kopinor er et felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt opphavsrettslig beskyttet materiale, opprettet i 1980. BONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere billedkunst. TONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere musikk.
10. Hva er clara.no?
- Det er et nettsted som er etablert av norske forvaltningsorganisasjoner. De prøver å forhindre ulovlig kopiering. På nettstedet står det litt om åndsverkloven og hva som er lov og ikke lov. Den gir også informasjon om klarering av aktuelle typer opphavsrettslig beskyttet materiale og aktuelle former for bruk.
mandag 31. august 2009
Repitisjonsoppgaver side 31
1. Hva er en strategi?- En strategi er en plan om hvordan noe skal utføres. Ofte veldig konkret.
2. Hva er forskjellen mellom en kommunikasjonsstrategi og en informasjonskilde?- En kommunikasjonsstrategi er mer konkret enn en informasjonskilde.
3. Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan?- Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.
4. Hva er viktig i de ulike fasene?- Forankring: Virksomheten skal ha et klart mål med strategi, og alle som arbeider der, bør kjenne til målet og være involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse: Det er en liste over virksomhetens sterke og svake sider.
Planlegging av tiltak: Her konkretiseres mål som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlangt.
Evaluering: Evaluerer om målene er oppnådd og gjennomført på en god måte.
5. Hva er krisekommunikasjon, og hvorfor er det viktig for en organisasjon å ha en plan for hvordan de skal kommunisere i en krisesituasjon?- Det er kommunikasjon som kanskje er vanskelig, men som er nødvendig får å få en krise til å bli oppløst. Om en krise skjer er det viktig å ha en plan for hvordan den skal bli oppløst, derfor legger mange virksomheter planer på krisekommunikasjon.
1. Hva er en strategi?- En strategi er en plan om hvordan noe skal utføres. Ofte veldig konkret.
2. Hva er forskjellen mellom en kommunikasjonsstrategi og en informasjonskilde?- En kommunikasjonsstrategi er mer konkret enn en informasjonskilde.
3. Hva kaller man de ulike fasene i en kommunikasjonsplan?- Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.
4. Hva er viktig i de ulike fasene?- Forankring: Virksomheten skal ha et klart mål med strategi, og alle som arbeider der, bør kjenne til målet og være involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse: Det er en liste over virksomhetens sterke og svake sider.
Planlegging av tiltak: Her konkretiseres mål som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlangt.
Evaluering: Evaluerer om målene er oppnådd og gjennomført på en god måte.
5. Hva er krisekommunikasjon, og hvorfor er det viktig for en organisasjon å ha en plan for hvordan de skal kommunisere i en krisesituasjon?- Det er kommunikasjon som kanskje er vanskelig, men som er nødvendig får å få en krise til å bli oppløst. Om en krise skjer er det viktig å ha en plan for hvordan den skal bli oppløst, derfor legger mange virksomheter planer på krisekommunikasjon.
tirsdag 25. august 2009
mandag 24. august 2009
Repitisjonsoppgaver side 19
1.Hva er informasjon og samfunnskontakt?
- Det er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2.Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Det er nødvendig fordi det kan påvirke og informere målgruppene.
3.Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- PR er ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt fordi PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon og samfunnskontakt kan ha som mål å komme i dialog med publikum eller informere noen om deres rettigheter. Da har informasjonen et mer nøytralt siktemål.
4.Hva menes med omgivelsene for informasjon og samfunnskontakt?
- De typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles inn i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøet eller kundegrupper. Ut fra hvem man vil nå, bruker man forskjellige metoder.
5.Hva er interessent? Og en interessegruppe?
- Interessent er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessegrupper er en spesiell form for interesser. Det er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6.Hva menes med ”den offentlige mening”?
- Den offentlige mening er det som folk flest mener om en sak.
7.Hva gjør et PR – byrå?
- Et PR – byrå er en sterk voksende bransje, som omfatter mange forskjellige aktiviteter. De kan være komplette kommunikasjonshus, som leverer mange forskjellige tjenester.
8.Hva menes med begrepet ”omdømme”?
- Omdømme er et annet ord for rykte. Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatning av organisasjoner eller bedrifter. Definisjon: Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet.
1.Hva er informasjon og samfunnskontakt?
- Det er organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2.Hvorfor er det nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Det er nødvendig fordi det kan påvirke og informere målgruppene.
3.Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
- PR er ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt fordi PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon og samfunnskontakt kan ha som mål å komme i dialog med publikum eller informere noen om deres rettigheter. Da har informasjonen et mer nøytralt siktemål.
4.Hva menes med omgivelsene for informasjon og samfunnskontakt?
- De typiske omgivelsene for en organisasjon kan deles inn i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøet eller kundegrupper. Ut fra hvem man vil nå, bruker man forskjellige metoder.
5.Hva er interessent? Og en interessegruppe?
- Interessent er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessegrupper er en spesiell form for interesser. Det er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.
6.Hva menes med ”den offentlige mening”?
- Den offentlige mening er det som folk flest mener om en sak.
7.Hva gjør et PR – byrå?
- Et PR – byrå er en sterk voksende bransje, som omfatter mange forskjellige aktiviteter. De kan være komplette kommunikasjonshus, som leverer mange forskjellige tjenester.
8.Hva menes med begrepet ”omdømme”?
- Omdømme er et annet ord for rykte. Det er vanlig å snakke om omdømme når man diskuterer oppfatning av organisasjoner eller bedrifter. Definisjon: Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet.
søndag 23. august 2009
tirsdag 10. mars 2009
The All American Rejects – Gives You Hell
http://www.youtube.com/watch?v=tqW9YoL401I
Denne musikkvideoen ble lagt i 2005.
The All-American Rejects er et amerikansk rockeband som ble startet i 2001 i Stillwater, Oklahoma.
Denne musikkvideoen handler om to naboer som er veldig forskjellige og krangler og terger på hverandre døgnet rundt. Jeg tror at de to naboene er brødre. De har begge hver sin kjæreste. Den ene av dem bor pent og er veldig ryddig. Han er på en måte litt gammeldags. Huset hans har lyse farger og er ganske klassisk. Den andre bor i et hus der det er forskjellige, sterke farger. Han er mer uryddig, og har noen romkamerater som bor sammen med han og kjæresten. Han sover på dagen og er oppe og fester om natta. Det er dette som er hovedgrunnen til at de begynner å krangle. Når den ene naboen skal sove, irriterer den andre slik at han og kjæresten ikke får sove. Slik holder de på i lang tid. Mot slutten av sangen møtes de på hver sin side av hagen, og de krangler som aldri før. Kjærestene til begge av naboene/brødrene bestemmer at de skal bytte om på brødrene. Så han som er uryddig går inn med kjæresten til han som er ryddig, og omvendt. Det ser ut som de trives med det.
Sammenhengen mellom sangen og musikkvideoen er ganske bra. Jeg synes teksten passer til det som skjer i musikkvideoen. Virkemidlene viser oss også hvordan sammenhengen er. De viser oss litt om hvordan brødrene er mot hverandre.
De filmatiske virkemidlene er at i noen deler av musikkvideoen synger de to brødrene inn i kameraet, og da er de ganske nærme kameraet. Resten blir dagliglivet deres filmet.
Det er brukt kontrast i denne musikkvideoen. Eksempel på det er jo hvor forskjellig disse brødrene er.
Virkemidlene er med på å understreke budskapet med å vise at brødrene synger til hverandre.
Når jeg først hørte denne sangen, hadde jeg ikke sett musikkvideoen. Jeg trodde at det handlet om et kjærestepar som hadde slått opp eller noe lignende. Jeg så for meg at de kranglet og hatet hverandre. Jeg hadde ikke sett for meg at det var krangling mellom brødre som var temaet i sangen, men det passet også ganske bra.
http://www.youtube.com/watch?v=tqW9YoL401I
Denne musikkvideoen ble lagt i 2005.
The All-American Rejects er et amerikansk rockeband som ble startet i 2001 i Stillwater, Oklahoma.
Denne musikkvideoen handler om to naboer som er veldig forskjellige og krangler og terger på hverandre døgnet rundt. Jeg tror at de to naboene er brødre. De har begge hver sin kjæreste. Den ene av dem bor pent og er veldig ryddig. Han er på en måte litt gammeldags. Huset hans har lyse farger og er ganske klassisk. Den andre bor i et hus der det er forskjellige, sterke farger. Han er mer uryddig, og har noen romkamerater som bor sammen med han og kjæresten. Han sover på dagen og er oppe og fester om natta. Det er dette som er hovedgrunnen til at de begynner å krangle. Når den ene naboen skal sove, irriterer den andre slik at han og kjæresten ikke får sove. Slik holder de på i lang tid. Mot slutten av sangen møtes de på hver sin side av hagen, og de krangler som aldri før. Kjærestene til begge av naboene/brødrene bestemmer at de skal bytte om på brødrene. Så han som er uryddig går inn med kjæresten til han som er ryddig, og omvendt. Det ser ut som de trives med det.
Sammenhengen mellom sangen og musikkvideoen er ganske bra. Jeg synes teksten passer til det som skjer i musikkvideoen. Virkemidlene viser oss også hvordan sammenhengen er. De viser oss litt om hvordan brødrene er mot hverandre.
De filmatiske virkemidlene er at i noen deler av musikkvideoen synger de to brødrene inn i kameraet, og da er de ganske nærme kameraet. Resten blir dagliglivet deres filmet.
Det er brukt kontrast i denne musikkvideoen. Eksempel på det er jo hvor forskjellig disse brødrene er.
Virkemidlene er med på å understreke budskapet med å vise at brødrene synger til hverandre.
Når jeg først hørte denne sangen, hadde jeg ikke sett musikkvideoen. Jeg trodde at det handlet om et kjærestepar som hadde slått opp eller noe lignende. Jeg så for meg at de kranglet og hatet hverandre. Jeg hadde ikke sett for meg at det var krangling mellom brødre som var temaet i sangen, men det passet også ganske bra.
torsdag 12. februar 2009
Repetisjonsoppgaver side 203
1. Når startet NRK med faste tv – sendinger?
De startet i 1960.
2. På hvilken måte tilpasser radioen og fjernsynet seg? Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Hvordan var pressen påvirket av tv?Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Hvilken rolle spiller tv for hvordan offentligheten utvikler seg?Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på. Den politiske offentligheten ble mer synlig.
5. Hvilke var båndene mellom de politiske partiene og pressen? Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
1. Når startet NRK med faste tv – sendinger?
De startet i 1960.
2. På hvilken måte tilpasser radioen og fjernsynet seg? Radioen ble til en sekundæraktivitet. Programmene ble lettere og inneholdt mer populærmusikk.
3. Hvordan var pressen påvirket av tv?Mange aviser skiftet over til tabloid format for at det skulle bli lettere å lese i dem. Offset- teknikken ble tatt i bruk for å øke trykkvaliteten. Avisene satset også på et samspill mellom med tv når de trykte programoversikten og etter hvert omtaler av programmene. DE skrev også om kjente personer som ble vist på tv – kjendisene.
4. Hvilken rolle spiller tv for hvordan offentligheten utvikler seg?Tv hadde en egen påvirkningskraft og skåret høyt når det gjaldt troverdighet. TV eksponerte konflikter og katastrofer, og offentligheten reagerte kraftig. Mediet hadde en egen måte å påvirke opinionen på. Den politiske offentligheten ble mer synlig.
5. Hvilke var båndene mellom de politiske partiene og pressen? Tv tok over for partipressa. Det ble sendt debatter og den politiske arenaen ble flyttet over til tv, der den politiske offentligheten ble mer synlig. De nye journalistene i partipressene var også mer opptatt av den profesjonelle integriteten enn partipolitiske interesser.
Repetisjonsoppgaver side 197
1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Radioen ble sensurert og beslaglagt. Det ble lagt stor vekt på propaganda i både aviser og radio, film. Det ble etablert lydfilmaviser og høytalere med propaganda i en del byer. Avisene ble opprettet illegale og plakater ble utnyttet aktivt i propagandakampen.
2. Hva slags medier etablerte okkupasjonsmakten?Okkupasjonsmakta etablerte lydfilmaviser og høytalere med propaganda i noen byer.
3. Hva kjennetegner filmene som var produsert i etterkrigstiden?Det som kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden er at de hadde krigen som tema.
4. Hvilke medium hadde stordomstiden si i 1950 årene? 1950-åra var det store tiåret for radio og film.
1. Hvilke konsekvenser fikk den tyske okkupasjonen for media i Norge?
Radioen ble sensurert og beslaglagt. Det ble lagt stor vekt på propaganda i både aviser og radio, film. Det ble etablert lydfilmaviser og høytalere med propaganda i en del byer. Avisene ble opprettet illegale og plakater ble utnyttet aktivt i propagandakampen.
2. Hva slags medier etablerte okkupasjonsmakten?Okkupasjonsmakta etablerte lydfilmaviser og høytalere med propaganda i noen byer.
3. Hva kjennetegner filmene som var produsert i etterkrigstiden?Det som kjennetegner filmene som ble produsert i etterkrigstiden er at de hadde krigen som tema.
4. Hvilke medium hadde stordomstiden si i 1950 årene? 1950-åra var det store tiåret for radio og film.
torsdag 29. januar 2009
Repetisjonsoppgaver side 189
1. Hva bestemte kringkastningsloven? - Kringkastningsloven er spredning av lyd og bilde til et publikum ved hjelp av radiobølger.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920 årene?
- Det var dårlig med lyd og andre effekter.
Filmet som regel bare rett fram, dårlig med kamera bevegelser.
Flertallet av filmene var fra utlandet USA.
Fortsatt stor interesse i norsk filmhistorie.
Korte og dramatiske filmer.
Den første lydfilmen kom i 1931.
3. Hva er årsaken til at det ikke ble lagt ned flere aviser i mellomkrigstiden?
- Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer.
På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.
1. Hva bestemte kringkastningsloven? - Kringkastningsloven er spredning av lyd og bilde til et publikum ved hjelp av radiobølger.
2. Hva kjennetegner norske filmer i 1920 årene?
- Det var dårlig med lyd og andre effekter.
Filmet som regel bare rett fram, dårlig med kamera bevegelser.
Flertallet av filmene var fra utlandet USA.
Fortsatt stor interesse i norsk filmhistorie.
Korte og dramatiske filmer.
Den første lydfilmen kom i 1931.
3. Hva er årsaken til at det ikke ble lagt ned flere aviser i mellomkrigstiden?
- Politikk.
Ble brukt til å reklamere for filmer, revyer, sportsarrangement og merkevarer.
På mange måter blir mediebransjen etablert i mellomkrigstiden.
torsdag 22. januar 2009
Repetisjonsoppgaver s. 183
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
• Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
• På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
• 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
• Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
• Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
• Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?
• Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
1) På hvilken måte var pressen modernisert på 1800 – tallet?
• Pressen var modernisert på 1800 – tallet ved at de tok i bruk nye teknologiske nyvinninger.
• På 1860 – tallet ble det kostbare tekstilpapiret byttet ut med billig tremasse papir. Papiret ble levert i store ruller som gjorde det effektivt sammen med dampdrivende presser.
• 1800 – tallet kom rotasjonspressa og da tok de store bedriftene som aftenposten og morgenbladet denne i bruk. Dette førte til at de store avisene fornyet utstyret og da kunne andre aviser rundt om i landet bruke det gamle utstyret.
• Det ble også profesjonalisering. Redaktører og journalister kom til som nye yrkesgrupper.
• Elektrisiteten gjorde det lettere å lese om kvelden. Det var et reisende publikum som hadde behov for nytt lesestoff.
2) Hva var bakgrunnen for kinoloven fra 1913? Hvilke konsekvenser fikk den?
• Bakgrunnen for kinoloven fra 1913 var at komedier og melodrama hadde vågalt innhold, som måtte sensureres. Loven bestemte at det var kommunene som skulle avgjøre hvor kinoene skulle være.
3) Hva ligger i begrepet partipresse?
• Betegnelse på det nære samholdet mellom politisk parti og pressa. Noen aviser var formelt knyttet til et bestemt parti, mens andre sympatiserte med ett parti. Partipressa etablerte seg samtidig med at parlamentarismen i 1880 – årene var innført, men det var avvikla gjennom liberaliseringen i 1980 årene.
fredag 9. januar 2009
Repitisjonsoppgaver side 169
1. Ytringsfridom er retten til å gi fritt uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.
2. Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandleren Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisa her i landet.
3. Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med evne til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffihus i byene.
Arbeidsoppgaver
1. Radio
a. Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). Ved lave nivåer på inn- signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/ støy- forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy- forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM
b. Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society: A dynamical theory of the electromagnetic field, som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen før både Tesla eller Marconi, men hans apparat ser ut til å brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Også briten David Edward Hughes eksperimenterte tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender.
c. Reportasjen - Mer omfattende enn en nyhetsartikkel. En sak fra et miljø eller begivenhet beskrives fra forskjellige vinkler. Inneholder ofte flere sjangrer, for eksempel referat, intervju og nyhetsartikkel.
Nyhetsmelding – Nyhetsmeldingen er en objektiv sjanger der journalisten kortfattet forteller om noe som faktisk har hendt.
Kåseri - Kåseriet skal være underholdene, men ha en brodd, dvs at det skal være til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenke grundig over hvem det skal treffe.
Faktaprogrammer - sjanger der det blir lagt vekt på å formidle kunnskap.
Fiksjon - I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted.
Foredrag - Den viser om en har evnen til å abstrahere et stoff og klare den vanskelige overføringen av skriftlig manuskript til ledig, muntlig foredrag. Det kan lette litt på presset om foredragsholderen har noe å vise fram - en transparent, noen stikkord på tavlen, noe å dele ut.
Opplesing - er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespill – Det er noen som leser opp noe som du hører på.
Underholdningsprogram – Det kan være de har et daglig program som for eksempel ”5 på” som går på P4.
d. Jeg pleier som regel å høre på P4, Radio Norge og Radio Kristiansand. Jeg synes disse kanalene sender best musikk, derfor hører jeg på dem.
2. Podkasting:
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
Du kan blant annet bruke ulike programmer som Juice(tidligere iPod), iTunes, winamp(nyere utgaver) til å abonnere på og finne ulike Podcaster. Enkelte
nettlesere har RSS- lesere innbygd og viser lenker til filene, slik at man kan åpne de direkte, eller lagre som bokmerke eller lime det inn i favoritt spilleren. De som har slike nettlesere er for eksempel Opera, Firefox og Safari. Men det finnes også i dag et stort utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.
1. Ytringsfridom er retten til å gi fritt uttrykk for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold i skrift, tale og andre uttrykksformer.
2. Norske Intelligenz – Seddeler var startet av bokhandleren Samuel Conrad Schwach i Christiania i 1763 som den første avisa her i landet.
3. Offentlighet er en arena der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, med evne til å kunne formulere kritikk mot styresmaktene. I Europa på 1700 – tallet var denne nye felles arenaen knyttet til møteplasser som kafeer og kaffihus i byene.
Arbeidsoppgaver
1. Radio
a. Radiobølgene har avlange bølger med en bestemt avstand mellom bølgelengden. De blir sendt ut fra en sender og mottar av en mottaker stasjon i radioen. Bølgene er lange slik at de ikke gjør noe fare for menneskene og at de kan strekke seg over lange strekninger.
AM-kringkasting sender tale og musikk på mellombølgen (MF -- 0,300 MHz til 3 MHz). Ved lave nivåer på inn- signalet vil det modulerte signalet få et dårlig signal/ støy- forhold. AM vil derfor lettere påvikes av andre elektriske støykilder.
FM-kringkasting sender tale og musikk med bedre signal/støy- forhold enn AM-radio. I frekvensmodulasjon fører høyere lyd inn i mikrofonen til større svingninger på senderfrekvensen, mens sendereffekten forblir den samme. FM sendes på svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM krever større frekvensbånd enn AM
b. Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell i hans rapport til the Royal Society: A dynamical theory of the electromagnetic field, som beskrev hans arbeid mellom 1861 og 1865. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen før både Tesla eller Marconi, men hans apparat ser ut til å brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Også briten David Edward Hughes eksperimenterte tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en gnistsender.
c. Reportasjen - Mer omfattende enn en nyhetsartikkel. En sak fra et miljø eller begivenhet beskrives fra forskjellige vinkler. Inneholder ofte flere sjangrer, for eksempel referat, intervju og nyhetsartikkel.
Nyhetsmelding – Nyhetsmeldingen er en objektiv sjanger der journalisten kortfattet forteller om noe som faktisk har hendt.
Kåseri - Kåseriet skal være underholdene, men ha en brodd, dvs at det skal være til ettertanke for ei målgruppe. I utgangspunktet må du altså tenke grundig over hvem det skal treffe.
Faktaprogrammer - sjanger der det blir lagt vekt på å formidle kunnskap.
Fiksjon - I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted.
Foredrag - Den viser om en har evnen til å abstrahere et stoff og klare den vanskelige overføringen av skriftlig manuskript til ledig, muntlig foredrag. Det kan lette litt på presset om foredragsholderen har noe å vise fram - en transparent, noen stikkord på tavlen, noe å dele ut.
Opplesing - er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespill – Det er noen som leser opp noe som du hører på.
Underholdningsprogram – Det kan være de har et daglig program som for eksempel ”5 på” som går på P4.
d. Jeg pleier som regel å høre på P4, Radio Norge og Radio Kristiansand. Jeg synes disse kanalene sender best musikk, derfor hører jeg på dem.
2. Podkasting:
Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
Du kan blant annet bruke ulike programmer som Juice(tidligere iPod), iTunes, winamp(nyere utgaver) til å abonnere på og finne ulike Podcaster. Enkelte
nettlesere har RSS- lesere innbygd og viser lenker til filene, slik at man kan åpne de direkte, eller lagre som bokmerke eller lime det inn i favoritt spilleren. De som har slike nettlesere er for eksempel Opera, Firefox og Safari. Men det finnes også i dag et stort utvalg av spillere som kan åpne lydfiler over http.
torsdag 8. januar 2009
Repitisjonsoppgaver side 165
1. Teknologisk determinisme er når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten der er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet i ca 1650. Det var i 1643 Norge fikk sitt første trykkeri.
4. De første avisene kom i ca 1605. Den nederlandske Nieuwe Tijdinghe blir regnet som den første avisen.
1. Teknologisk determinisme er når en ser utviklingen av teknologien som den viktigste faktoren bak endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten der er hver måned, hver uke eller hver dag.
3. Norsk mediehistorie startet i ca 1650. Det var i 1643 Norge fikk sitt første trykkeri.
4. De første avisene kom i ca 1605. Den nederlandske Nieuwe Tijdinghe blir regnet som den første avisen.
tirsdag 6. januar 2009
Min personlige mediehistorie
Jeg er ikke helt sikker på hvor gammel jeg var når jeg først begynte å se på tv, men jeg tipper i 1-3 års alderen. Det jeg så på var barne-tv. Jeg hørte også på barnetimen før jeg la meg. Jeg husker at vi alltid har hatt videospiller, så jeg så nok en del filmer. Da jeg ble litt eldre begynte jeg å se mer på serier som gikk på tv. Vi har alltid hatt pc i huset, men ikke med nett. Det fikk vi ikke før jeg var ca 6 år eller noe sånt. Da jeg ble ca 12 år fikk vi bredbånd. Dvd spilleren kom også inn i huset. Det var lettere å se film, og kvaliteten var bedre. Det gikk også an å laste ned filmer, sanger og serier på nettet. Discmanen var jo populær en stund husker jeg. Jeg fikk min første mobil da jeg var 11 år. Den var uten farge. Jeg kunne sende meldinger og ringe med den, og tror kanskje det var et spill på den. Etter hvert fikk jeg en bedre mobil med farge på. Nå har jeg en med kamera, 3g, internett, gps osv. Jeg var vel 12-13 år når jeg fikk min første mp3. Etter noen år utviklet det seg til en iPod. Den var det plass til mange sanger på. Etter hvert kom det en større iPod der man kunne se filmer.
Jeg husker best når jeg fikk en mobil. Det var liksom skikkelig kult, fordi alle hadde en mobil. Det er helt utrolig hvordan mediehistorien har utviklet seg i de siste 15 årene!
Jeg er ikke helt sikker på hvor gammel jeg var når jeg først begynte å se på tv, men jeg tipper i 1-3 års alderen. Det jeg så på var barne-tv. Jeg hørte også på barnetimen før jeg la meg. Jeg husker at vi alltid har hatt videospiller, så jeg så nok en del filmer. Da jeg ble litt eldre begynte jeg å se mer på serier som gikk på tv. Vi har alltid hatt pc i huset, men ikke med nett. Det fikk vi ikke før jeg var ca 6 år eller noe sånt. Da jeg ble ca 12 år fikk vi bredbånd. Dvd spilleren kom også inn i huset. Det var lettere å se film, og kvaliteten var bedre. Det gikk også an å laste ned filmer, sanger og serier på nettet. Discmanen var jo populær en stund husker jeg. Jeg fikk min første mobil da jeg var 11 år. Den var uten farge. Jeg kunne sende meldinger og ringe med den, og tror kanskje det var et spill på den. Etter hvert fikk jeg en bedre mobil med farge på. Nå har jeg en med kamera, 3g, internett, gps osv. Jeg var vel 12-13 år når jeg fikk min første mp3. Etter noen år utviklet det seg til en iPod. Den var det plass til mange sanger på. Etter hvert kom det en større iPod der man kunne se filmer.
Jeg husker best når jeg fikk en mobil. Det var liksom skikkelig kult, fordi alle hadde en mobil. Det er helt utrolig hvordan mediehistorien har utviklet seg i de siste 15 årene!
Abonner på:
Innlegg (Atom)